....at Voss er et kjempested for både startsteder og turer i alle retninger. Det er også flere fine steder for å fly hang så her er gode muligheter for alle nivåer og lyster. Vestlandsnaturen er flott og det er ganske kult å lande på stranden v Vangsvatnet og sitte der med loggepilsen i ettermiddagssol. Noe av det som er kult med Ekstremsportveko er at det skjer så mye samtiidig. Pg’er som looper og leker seg, basehoppere som utfordrer bratte fjellskrenter, fallskjermhoppere som viser luftige kunster osv. Det er i tillegg en ganske familievennlig happening. Voss camping ligger helt nede ved stranden ved siden av Voss badeland. Det var unger og ungdom rundt overalt som kikket på alt som skjedde oppe i luften. Vil man variere nakkestilling litt er det mulighet for å se hasardiøs sykling oppe i Bavallen, spektakulær swooping på Bømoen, vill padling i elvestrykene og surfing på elvens storbølge der den brekker over en rest fra forrige istid. Mens du selv flyr kan familien kose seg på sightseeing å se på både kiting, klatring og longboard. Gi ungene ideér til sunne interesser. Skjønner?

PrøveVM i acro
Under Ekstremsportveko i år var det prøveVM for acro pg og hg. For hg var det tre utenlandske og to norske piloter som deltok. Det var jevnt mellom alle pilotene og gode runder for alle. Johnny Nilsen vant denne omgangen og det blir spennende å se hvilket program de norske pilotene velger å fly under acro VM på Voss neste år. Norske konkurransepiloter og hg-miljøet generelt har uttrykt ønske om at utenlandske piloter skal komme å fly i Norge. Da bør vel norske piloter komme å fly sammen med dem? Her kunne feks landslagpilotene kommet for å fly sammen med de utenlandske pilotene når acroomgangene var ferdige. Fra landslaget var det kun Dag Ring som hadde tatt turen til Voss iår. Det var heller ikke så mange hg friflygere på veko iår, enda det var forhold for distanseflyving de fleste dagene og til kontrast drittvær på Østlandet samme periode. Forstå det den som kan! Her var paraglidere mye bedre representert og hadde stor deltagelse i acrokonkurransen, og 10 som deltok i distansekonk. Norgesmester i pg-acro ble i år som i fjor Pål Hammar Rognøy, med henholdsvis Ove Tillung og Ole Jørgen på andre og tredje plass. Pg-distansen vant Egil Fonn og hadde de to lengste turene på 60 km fra Voss til Vangsnes og 53 km fra Voss til Aurland. Bilder av turene ligger på hjemmesiden hans www.xcc.no

Foto : Trude Bang

Luftig sightseeing.
Jon Gjerde har hittil arrangert acrokonkurransen for hg. Han tenker ikke å arrangere flere, men vil neste år konsentrere seg mer om opplegg for friflygere. Denne gangen ble noen hgpiloter med til Aurland for å fly. Bla legendariske Dennis Pagen, den sveitsiske acrodommeren Fred og konkurransedeltaker Tino som alle var storfornøyd med den vakre vestlandsnaturen og flotte flyforhold. Sat-teamet på pg-siden med bla brødrene Rodriguez dro også til Aurlandsvangen, men fikk dessverre ikke flydd den aktuelle dagen. Derimot hoppet og klatret de rundt i fjellet og hadde det vel så artig med det.

Flåtelanding og andre utfordringer.
Den første til å lande en hangglider på flåten på Vangsvannet under Veko, var Robin Strid FIP i 2004. Året etter landet Jon Gjerde på flåten. I år gjorde Jon samme innflyvingsmanøvren som under flåtelandingen 2005, men hadde en artig variant under steilingen der han hang som filledukke Anna under bottombaren. Kroppen svingte seg foran bøylen og piloten landet på ræven. Det så noe ukomfortabelt ut, men shit heller! han landet jo på flåten :o) Skal Jon stå alene med æren eller tør noen å ta utfordringen og prøve å lande på flåten til neste år? Det ville vært kult å ha oppvisninger som feks speedgliding og flåtelanding. Evnt spotlanding på festivalområdet. Dette er noe de fleste friflygere kan delta på og ikke minst hadde vi fått vist frem hanggliding som en sport for flere. Hva med dere tandempiloter, noen av dere burde komme til veko og gi vanlige dødelige en sjanse til å få kjenne den herlige følelsen av å ligge i fritt svev under en hangglider. Da har dere samtidig mulighet til å få dekket inn både festivalpass, kost, losji og alle loggepilsene. Hanggliding trenger å promoteres bedre for å rekruttere nye piloter. NRK har daglige sendinger fra Ekstremsportveko og alle deltagende sporter blir vist på Norges rikskanal. Veko er en knall mulighet for å vise at hangliding er kult og Voss har ikke minst gode muligheter for flott og variert flyging. Flest mulig hg-piloter oppfordres til å delta på Ekstremsportveko 2008.

Foto Trude Bang

Les artikkelen også i FriFlukt nr 3 2007. Det er Hang og Paragliderbladet i Norge og kan kjøpes og leses HER

Dag var litt ambivalent på de beskjedne "boblene" (eller hva det no var som flaffet innom) og for ut, Deretter dro Stegga avgårde og jodlet høyt mens han svopte over busktoppene på vei ut. Jeg sto igjen alene og da ble det sidevind.... Litt desp, skulle jeg liksom være den eneste som pakket ned og dro alt utstyret tilbake den altfor laaange veien opp til bilen? Noen ganger lurer jeg på hva det egentlig er jeg driver med??...det blir litt som å føde (uten sammenlignign forøvrig - jeg har langt flere starter enn unger) alt styret blir bemerkelsesverdig fort glemt når det er på'n igjen. hehe - jeg ba til Gud og fikk litt, ba om litt mer og han var grei som bare det. Litt mindre enn jeg egentlig ønsket meg på en slik kort løpebane med bråstopp, men løp tilslutt ut i samme stil som de andre. Utfor kanten og svoff ned over busktoppene. Jada - hvor deilig kan en sklitur egentlig bli? Utrolig befriende! Var ikke mye løft å finne, men jeg var glad likevel jeg. Fint å lande på stranden - Marthe kom ut med en pose kalde bokser :o) Småguttene mine kom med sykkel og hjalp til å frakte selen. En fin dag tross alt.

Lørdag - var klar idag som igår kl 10:00 men det hjelper lite når ingen andre er det....Sto flott inn på start når vi omsider kom fram, men det var bakvind når vi var ferdig rigget. Langt om lenge når startteoriene begynte å bli småfjollete sto med ett strimmelen inn gitt. Jan Anders, Speider og jeg løp i utstyret og jogget ut for å rekke et eller annet...hehe! Fant litt løft, men jeg sank mest. Siktet inn mot stranden, men med gårsdagens bæring i friskt minne landet jeg heller på jordet langs veien i stedet. Janne stilte henteservice med cider og bananer. Thank U! Fint på Veko, gode venner og andre hyggelige folk. Be back next year, men skal aldri mer prøve å starte på Bavallen på sommerstid!!

Ble ikke noe flyving denne dagen, bare Alf og Morten som kom seg ut. Alf hadde en pen start, mens Morten snauet skiferen på vei ut. Etter å ha foret myggen noen timer kom Dag opp med motorsag og øks. Dag saget, Erik og jeg ryddet og dro røtter, ..... Nils var kongen på haugen øverst til høyre, og der satt han i timesvis gitt. Tror den starten kan være veldig bra, gps'en viste 1003 moh, startforhold S-SØ, fine hang muligheter ved rette forhold og kjøring nesten helt fram. Myggen er det drawbacket jeg kommer på. Jiiiz - det var røde kløende prikker med en cm mellomrom og langs hele bukselinningen. Gleder meg til å prøve den starten. Husk myggkillerting.
SkywaymennerAtosAlfbefaring på ny startHåndkraftRiggeplassForeløpig startYoGo

Hadde en finfin start og fløy faktisk i litt løft helt ut og til høyre rundt første kollen. Fikk skrudd meg litt over start på sånn virrende termikk, og fant så en grei boble som løftet og driftet meg i godt sig innover flaten. Hadde ikke glemt å fly nei. Dårlig samvittighet for jobben som ventet hjemme var enda mer fillete og vanskelig å finne enn termikken som rev seg selv i biter langs hangkanten. Koseflyving på termikk og termisk hang, silkeføre og flyglede. Alle pilotene kom seg ut og hadde en fin dag. Dag og Nils kom flyvende fra Fåvang. Bjørn og Olav kom kjørende etter sklitur på Hammers, så alle var godt fornøyd. Lå en inversjon på 11-1200 m og høyere kom de fleste ikke. Noen få var på 13-1400, men så var det ikke snakk om å komme gjennom. Fin luft på landing og tenkte jeg skulle rekke en avtale, men den ble forsinket gitt. Det var jo sommer på landing mann og mange blide piloter som flashet hvitt flesk. Guttepupper og gjøgriser etter vinterdvale hohoho :o) I love you guys

Hei Dag - hvor er bildene du tok av meg i luften? Panoramabildene av en liten hvit fugl skulle vært her nå.

Dag kjørte line som en jojo og Thomas ga alle en strålende dag ved å sitte i vinsjen. Det gikk glatt og hadde det vært flere piloter ville det vært plass til 4-5 turer ihvertfall til 4 stk mer. Dollyen måtte vente på piloter som landet, burde vært omvendt, piloter som ventet på ledig Dolly.
På det første opptrekket mitt var det mye jawing og Thomas stakkar var opp og ned med gassen. Jeg dro for mye fart og tapte nok litt høyde på det. Det var litt knot også på fjerde trekk da opphenget til utløseren hadde lagt seg under armen. Linen hadde da skjevt trekkpunkt i forhold til vingen så jeg måtte ligge i siden i bøylen og presse. I trygg avstand fra isen fikk jeg viklet meg i riktig posisjon og resten av opptrekket gikk fint. Det var fint i luften og herlig å kjenne følelsen av å ligge i en hanggliderbøyle. Ikke akkurat spotlandinger fra min side, men greit med litt trim.
Livet er fint! Jeg gleder meg sinnsykt til flyvingen som venter fremover nå.

Først gang jeg traff Fridtjof var i påsken 2004. Da var jeg stolt innehaver av sp1 og dro til Jon for å få luft under vingene. Jon og Fridtjof var instruktører og Fridtjof hadde mange gode råd for hvordan jeg skulle få løpt meg ut i luften...ulike finurlige teorier! hehe - kom igjen! ut sånn og svosj.

Den påsken fikk jeg min første hangtur med mitt digre kjempepitchpositive flak av en funfex. Jeg lå øverst av alle på hanget og Fridtjof under meg med Litespeeden. Du gnukket og gnukket for å komme over meg - grønnskollingen. ...men det var nok nybegynnerflaks for laaangt om lenge var du konge på haugen og jeg dalte ned som et løv. Helsiken! men du bannet godt etterpå du også :o)

- Flyr du hangglider? tøft! har du sett Farmen? la du merke til luftbildene? osv...Du var en sånn fyr som bare var kult å møte på og du var jo alltid like overrasket når vi møttes - E' du her? Akkurat som om eg var en sånn nisse som bare poppet opp her og der.
Du var en fin blanding av snål og kul - ...feks da du klink edru skylte munnen med kjempealkoholholdig munnskyllevann - og det rett før promillekontrollen på vei opp i Bavallen. Bare for at betjenten skulle få et friskt pust i den gørre jobben sin. Han fikk hvertfall et avbrekk i rutinen.

Sist veko satt du på golvet i teltet under premieutdelingen. Du satt å holdt rundt kjæresten din og så ganske fornøyd ut. Uten at jeg kjente deg så veldig godt så tror jeg at det var det du stort sett var. Fornøyd med tilværelsen og stadig ute på eventyr, skikkelig erkebergenser med maur i ræven.

Her er nå natt i Lillehammer og helt stille. Jeg har sett på minnevideoen av deg. Det føles rart og jeg har en vemodig følelse i magen. Litt fin også - fordi du er så kul når du gliser inn i kamera og du laver så pene former på himmelen.

Vi får visst bare en sjanse her på jorden og den sjansen tok du veldig godt vare på Fridtjof. Du samlet opplevelser, kjærlighet og venner og tredde dem på strå som barn gjør med villbringebær om sommeren. Rikere kan man vel ikke bli.

Lurer du på hvem Fridtjof er? Du kan få et pittelite innblikk i ham HER

Luftens riddere.

Freddy Bircher som er en dyktig pilot, fløy defensivt de 4 første dagene og trolig slet han litt med dårlig psyke etter hendelsen i fjor der han feilet i en loop. De 2 siste dagene av konkurransen fløy han derimot meget godt, men da var det for sent å samle nok poeng til å komme på premiepallen.

John Heiney flyr som eneste i denne konkurransen en eldre toppmastvinge som han lånte lokalt. Den glideren vil ikke kunne yte like godt som de avanserte vingene til de andre deltagerne. Heiney fløy gjennomsnittlig med mindre fart enn de andre og sliter dermed med store øvelser som for eksempel rollover og splitt s. Om Heiney har tenkt å vinne flere VM-titler burde han kanskje lære seg å fly topless vinge.

Johnny Nilsen har lært mye fort og flyr meget pent. Han oppnår svært høy hastighet, han har store fine sikre looper og vingovere, jeg tror ikke han har flydd så bra noen gang som under VM 2006. Han ville nok kommet lenger opp på resultatlisten om han hadde vært mer kreativ i valg av øvelser. Dette er sikkert noe Johnny har tenkt på selv så det blir spennende å følge utviklingen videre.

Her var Jørgen Speedwing Kjellberg litt mer kreativ og innførte en ny øvelse uoffisielt kalt ”The Challenger”. Denne øvelsen oppsto idet Speedwing i inngangen til en loop fikk hektet bottombaren under haken på hjelmen. I bunnen av en loop er hastigheten meget høy og derfor også bøylepresset stort, og siden Speedwing ikke er supermann så satt bottombaren godt plantet uten mulighet til å få flyttet den frem eller tilbake. Dermed bar det rett opp i ca 130km/t, helt til farten dabbet av såpass at bottombaren kunne finne en annen posisjon. Etterpå fløy han som en svimmel kråke og på slike vilkår var nok avgjørelsen om å bryte konkurransen i 3 omgang riktig. Jørgen Kjellberg har slitt med trimming av vingen sin både under acroflyving på Veko i sommer og under NM i Vågå. Neste konkurranse må Jørgen stille med en mer samarbeidsvillig glider så han får vist hva han er god for.

Begge de to italienske pilotene fløy gjennomsnittlig bra, men spant ikke så pent. Det virket ikke som om de ville ta utfordringer, men som lag var de sammenlagt best.
Rolf Gruber kom ned siste omgangen i nødskjerm som følge av en dårlig utført vingover. Guido Gehrman fløy godt hele konkurransen og var vel den eneste reelle konkurrenten til Jon.

Foto:Eli Fjose

Jon Kanonbra

En helg i november var det landsmøte for Amnesty Internasjonal på Lillehammer, og som flyvende ambassadør for Amnesty var selvfølgelig Jon tilstede. Jeg inviterte ham til te for å snakke om hvordan han vant verdensmestertittelen, men fansen måtte få oppmerksomhet først. Theodor og Jonathan har vært med Jon høyt opp i himmelen over Vangsvatnet før i sommer og hadde 1000 spørsmål de skulle hatt svar på – helst samtidig…kult å være en helt for smågutter, ikke sant Jon?

Jeg hadde også en del spørsmål og lurte på hva som hadde fått vinden til å snu etter acroflyvingen under Veko i sommer. Jon har helt klart flydd bedre enn han gjorde da og de to første omgangene hans under VM var heller ikke noe som løftet ham nærmere seierspallen. Han tygger litt på spørsmålene og forteller at i sommer var han ute av form, han hadde hatt et år uten acroflyving. Når en flyr acro er det viktig at en er psykisk forberedt, har en god følelse fra start og føle at dette behersker jeg.

Jon forteller:
- De to første treningsdagene i Sveits var jeg sengeliggende pga vondt i ryggen. Jeg hadde overtrent de siste ukene og de to første omgangene var jeg veldig svak. Jeg klarte ikke løpe og måtte ha vind imot for å klare å starte. Det var nesten litt skummelt og jeg holdt på å gi opp VM-tittelen.
Han blir litt stille mens han kjenner på følelsen, så bedyrer han at han dro til Sveits for å ta gull.

- Jeg fikk behandling for ryggen og brukte yoga og meditasjon for å bygge opp energi, og fysisk oppvarming for å få kroppen varm og myk . Det blir en mental forbereding der jeg visualiserer programmet jeg skal fly i forkant. Jon reiser seg og bruker armer og pust for å illustrere hvordan man bygger mental styrke.
Jeg nikker og er helt med, sikkert flere som kunne trengt det der ja.

- Tredje dagen gikk det bedre. Jeg fløy ganske bra og jeg prøvde en ny teknikk med å kunne minske G-belastningen i rollmanøvren. Jeg var så svak etter å ha ligget i flere dager at jeg hadde problemer med å flytte kroppen min ut i bøylehjørnet når jeg hadde stor G-belastning. Jeg fant ut at jeg ville prøve å trekke bøylen bak under klatringen, motsatt av det som er vanlig. G-belastningen ble redusert og uten anstrengelse klatret jeg høyere mens jeg rollet fint over på rygg. Det funket.

-Fjerde dagen tenkte jeg at det var no eller aldri. Jeg ville få litt action i konkurransen, Guido lå på første plass og det var den plassen jeg ville ha. Min eneste mulighet til å komme opp på listen var å gjøre en vanskelig manøver. Jeg var ikke helt sikker på å klare det, men det var egentlig ett fett om jeg ble nr 2 eller nr 8, jeg ville bare ha førsteplassen. Rollover hadde jeg aldri sett hverken på video eller i konkurranse, men jeg fløy den øvelsen som eneste utøver den dagen og banket alle…hehe.

Rollover er ment å skulle være som en "barrel roll" som en egentlig trenger ror for å utføre på en best mulig måte. Jon fikk mange poeng for å gjøre øvelsen som første mann. Dommere er som mennesker flest og blir mest imponert første gangen. Guido Gehrman var den eneste som tok opp utfordringen og fulgte opp rollovermanøvren dagen etterpå. Han gjorde den ikke så pent, men fikk den godkjent.

-Jeg flyr mye bedre under press og femte dagen fløy jeg best av alle. John Heiney som også hadde kommet for å ta gull, sa til meg etter omgangen at ”If I knew you flew like this I would have saved my money.
Jon ler høyt og ser frekt på meg.

Foto:Trude Bang

-Jeg regner med det blir intens flyaktivitet i to år til. Da skal jeg vinne acroVM på Voss i 2008. Vet du hva John Heiney også sa til meg? ”A student should pass his master or the master has failed.”

John Heiney var på Voss i 2004 og hadde acrokurs som bla Jon var med på. Det var for øvrig Leonardo Da Vinci som sa de ordene først og han var jo også en gammel mester. Ikke bare hadde Leonardo kloke ord, men han tegnet også i det femtende århundre en flyinnretning som ligner mye på dagens hangglidere. Moderne teknologi har gjort denne drømmen virkelig og nå kan menneskene fly som fuglen med egne vinger.

NB! Denne artikkelen er publisert i FriFlukt nr.4/2006
Et uunnværlig blad for de som liker å fly. Om du ikke har det allerede kan det bestilles via FriFlukt sin nettside. Der kan du også laste ned tidligere artikler og lese nyheter.

Jeg skal jobbe med ungdom og kultur på en arena med konserter, teater forestillinger og kreativ utfoldelse. Jobben inneholder selvsagt mye mer enn det, men det er den biten som kommer til å være mest givende i form av oppnådde resultater. Balanse i økonomi og styring er selvsagt viktig, men det er opplevelsen som står i sentrum. Ikke min egen, men hva jeg kan bidra til at andre får med seg av kule opplevelser og kreativ utfoldelse på egne premisser. Høres veldig idealistisk ut ikke sant? Vel - det er det også, men jeg får nok mye ut av en slik jobb jeg også :o) Det er uansett en viktig og verdifull satsing på ungdomskultur og det er bra at ungdommen blir møtt der de føler seg hjemme. For jeg har jo blitt så stor og kunnskapsrik...hehe - jeg kommer aldri til å slutte å leke. Det er perspektivene som forandrer seg og ikke gleden ved opplevelser.
HERE WE GO!!

Det jeg ikke hadde fått med meg var at fiskesesongen hadde tatt pause for at fiskene skulle få lage barn ifred. Min matrasjonering ville kanskje holde som nødproviant. Stig kom med en hel pappeske med mat og en annen balje med stæsj, så jeg skjønte da at vi skulle nok ikke traske så langt nei. Heldigvis hadde han med seg både ostepop og en 3liters dunk m parafin, så vi overlevde ganske bra.
Vi campet på en nydelig liten øy som var dekket av tyttebær.
Jeg plukket en bærepose tyttebær på no time, ellers pleier jo det å være en ganske kjedelig syssel. Hvertfall når en ikke kan spise bærene underveis slik som med blåbær.
Ungene padlet rundt i kanoene i timesvis med ulike prosjekter og det var sjørøveri, Interseptor, 2VK og kaptein Snabeltann om hverandre. Kult!
Stig hentet ved og passet bålet og bålet var en uendelig inspirasjon for småguttene til pyring og vifting med brennende pinner og tyrikvaster. Store gutter derimot sluker hele bålet før de blåser det ut igjen...og Stig er en stor gutt - se pyremester Stig HER ....ellers lå han stort sett og koste seg med pipen og klødde Ria bak øret mens jeg plukket tyttebær og padlet litt rundt.
Siste morningen sto jeg opp i gryningen og det er som alltid litt trolsk når det ligger sånn jomfruelig hinne av dis og slører til naturens fineste skatter.
Det var en fin helg med en god kompis, kreative unger og en kul liten huskyvalp. Kampeseveens nye familiemedlem.
Tok masse bilder og testet ut det nye lille digitalkameraet Canon IXUS 800 IS tror det ble noen fine bilder.
Se bildene HER og se hva du synes.